Rapport fra arbeidet.

I dag pakker jeg.
Det er mer komplisert å pakke ned i enkelte verk, enn når jeg bare skal ha hele smøla avgårde.
Når det er smølefrakt, kan jeg pakke de lange pinnene for seg og de små i en eske. Nå er det én kjempelangpinne og åtte små deler og en tung kloss, for eksempel. Og jeg må nesten pakke det sånn for å ha en sjangs til å skjønne hva som hører sammen med hva når jeg pakker opp igjen.
Bææææsj.
Jeg pakker mye inn i presenning, fordi presenningen er en del av enkelte verk, men den er litt nyskinnende. Kanskje litt transport hjelper.

Et annet problem er plassen. Jeg pakker ned, dunker bort i alt som ikke skal pakkes ned (med den lange pinnen) og har ingen steder å legge det som er ferdigpakket for enten er det et verk eller en haug med små pinner og en tung trekloss på den ledige plassen.
Jeg fant en bra plass men innså etterpå at døra hadde forsvunnet.

 Her må man passe på at den pinnen som stikker ut ikke knekker. Da blir det bålsjåj katastråf.

 Gjett hva som er verk, og hva som bare er stabler?

Denne har jeg pakket før. Jeg er rutinert!


Men det skal bli deilig å få pakket ned litt. sånn at jeg kan stable opp nye saker på den tomme plassen.
Jeg bekymrer meg riktignok litt for re-stablingen på kunsthallen. Umulig å vite om man husker hvordan ting skulle være. Bilder hjelper, men det gjør ingenting om ting endrer seg litt. Det viktigste er at det blir bra. Og her har man jo ingen garantier. Plutselig er den materiallogikken som var så soleklar da man stablet opp verket første gang, blitt månemørk.
Men det vil vel helst gå bra.