Jeg begynner å bli ferdig med kofta til Yngstebanet frk Lillesøster Figenschou. Den hun skulle få til jul. Og jebbursdagen sin. Og så til sjettefebruar. Og så til søttenemai....
Men nå altså. Nå har jeg iallefall sydd ferdig alle delene og alle delene fast i hverandre og presset alle sømmene. Da er det bare et tonn med småplukk igjen, men dette er jo ganske nært ferdig.
Det er bare et problem.
Den ble finere enn min egen.
Fanes altså.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Avsteeeeed, sted, fremtid, fortid, søm.
Mamma&dem prøver fortsatt å komme seg til Oslo. Det nye forsøket i går kveld ble avlyst fordi tåka plutselig seig innover igjen. The Sti...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
Eg held fram med å humra her eg sit! Denne bloggen bør ha 100.000 følgjarar! Å, så kjensleg det er, alt saman, berre at der må ein kunstnar til for å få sagt det! :-)
jeg er faktisk glad for at jeg ikke har hundretusen følgere! Jeg tror bare jeg ville blitt veldig stressa og fyllt av presentasjonsangst. Det ville blitt en helt annen blogg.
Legg inn en kommentar