Jeeesp

Jeg sitter her og gjesper med haukrank for jeg har jaggumeg glemt å drikke kaffe i dag, hvordan nå det må ha gått til. Eller jeg gikk tidlig hjem fra skolen, før jeg hadde rukket å komme igang med kaffingen. Så der har vi den.
Jeg gjesper ganske mye av opera. Det er en betinget refleks. Jeg er en sånn som alltid kopierer ansiktsuttrykk, det gjør vi vel alle sammen da, men vi vet jo alle hvor smittsomt et gjesp er.
Og operasangere, de gaper og gaper jo, så da må jeg gjespe. Og når jeg HØRER opera, så vet jeg jo hvordan de ter seg, så da gjesper jeg.

Da jeg var liten ble jeg fysisk kvalm av el-gitarer...jeg vet ikke helt hvordan det hang sammen. Nei, jeg kommer ikke på noen logisk forklaring.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...