app app app!

Her om dagen, det vil si i overigår, var jeg på Colombi egg og så Valkyrien Allstars og Sigurd Brokke og Daniel Sandeen Setesdal. Det var skikkelig stas, selv om Morten etterpå erklærte at nå hadde vår musikksmak offisielt skilt lag.
En annen som var på konserten var mitt gamle nemesis, ...b...
Nei det passa veldig bra med "mitt gamle nemesis" men det er jo ikke sant, scwung eller ikke scwung. Den som var der, var mannen som kan få tiden til å stå stille. En av mine tidligere lærere på Rauland. La oss kalle ham De Meråååker Klærrinett.
Denne mannen hadde evnen til å holde ukeslange foredrag, om forholdsvis interessante ting, men på et vis som får pensjonistbowling til å virke spennende. (Og dette kommer fra ei som drar frivillig på Landskappleiken.) Greia var at han snakket og snakket og snakket, på pentrøndersk, og trakk pusten så lynraskt at det aldri ble non naturlige pauser i flommen. Og det han snakket om var felene sine. Som han ikke spiller på, men samler på.
Han satt altså bak meg. Og snakket om feler. Trondafeler.
Da Daniel Sandén-Seitesdail spilte det vakreste og varsomste han kunne, gamle salmetoner og nystevtoner, følte Pjorn Acksdaal (Tidl. De Merååker Klærrinet/Mannen som kunne få tiden til å stå stille at han måtte fortelle side mannen sin litt om fela det ble spilt på. Så da dro han igang kværna.
Til og med Morten snudde seg strengt, og han likte jo ikke musikken engang. Og jeg, jeg fikk endelig anledning til å be De Merååker Klærrinet om å holde kjeft.