Avogtil, eller ofte, og innimellom hver natt, etter at jeg har gått og lagt meg, våkner jeg av en lyd. Den er sånn: DING DING DING DING DING Ding Ding Ding Ding Ding dingdingdingdingding. Det er noen som slår på metall, en lyktestolpe eller et rørgjerde av noe slag. En slags monoton melodi eller ialefall en slags monoton men insisterende rytme. I begynnelsen trodde jeg det var signalet fra Finnegans om at det var på tide å drikke opp ølen og komme seg innendørs, for lyden er på ca samme tid hver natt, men det er nå også en jævlig sær måte å gjøre det på. DINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDING.
Men så en dag, før sommeren sto jeg borte ved Holbergsplass eller i nærheten der, og så, rett bak meg, hører jeg dingdingdingDINGDING. Og der står det en psykisk utviklingshemmet mann (ok, ikke mongoloid, men nattepsykisk utviklingshemmet mannen bli en dårlig overskrift, og nattehvpubrukeren gir helt feil mening) og slår på et metallgjerde.
a-HA. A-HA!
Det hender nå at jeg spretter opp om natten for å prøve å få øye på ham, men han står nok i dødvinkelen min. Han har vel en eller annen runde da, siden han er på samme sted til samme tid ganske ofte.
Det bråker fryktelig, men jeg får meg ikke helt til å rope og brøle og kaste egg på en utviklingshemmet fyr, dessuten vet jeg som sagt ikke engang helt hvor han står.
6 kommentarer:
det hær e en kortfilm, silje. e du sikker på at d ikke e nåkka du bare drømme? kajsa
neineineinei
hvor ble det av kommentaren min? jeg som hadde løsningen og alt. jaja, nå er det for sent.
NEI!
?
NEI!
?
haha- du får aldri vite det!
jeg har kanskje ikke løsningen men: jeg har bodd like ved finnegans, og han som bodde under meg glemte alltid å slå av klokkeradioen sin før han dro på nordsjøen i flere uker. men det sa ikke dingdingding- mere BAPBAPBAPBAP. I tillegg var det en kjempestor vifte på bygget tvers over gata som bråkte inni helsike, den sa kanskje mere DINGDINGDING sånn at jeg aldri kunne ha vinduet åpent om natta. Men noen mongo så jeg aldri.
Legg inn en kommentar