Snart abfahrt for finlandsfareren

Jeg har ikke så mye vettugt å blogge om for tiden for jeg tenker bare på meg selv. Jeg mener, det gjør jeg jo hele tiden, men nå tenker jeg ikke på folk med barnevogn som alltid stopper i den eneste døråpninga i butikken for å sjekke at barnet fremdeles er hva nå barn er, som jo kan skape en mild interesse hos andre sytebloggere, nå tenker jeg bare på meg selv og pakking og flytting.
Jeg har begynt å pakke. (Jeg flytter jo i morgen.) Jeg har et kart, en finlandsguide, masse tomme poser som lå der fra før, og tre bukser i bagen, og jeg synes allerede det ser ut til å være alt for mye. Kanskje det hjelper å ta ut posene.
Jeg vil reise lett. Jeg hater å slepe på tunge ting mens jeg svetter og ikke aner hvor jeg er. Jeg tror det er en rest fra da jeg spilte tuba og skulle slepe den og soveposen og bagen opp alle smale fergetrapper i Norden.
Jeg forsøker å se for meg alt som kan gå galt, sånn at det ikke skal gå galt, så jeg har vært en tur borte på skolen og skrevet ut en masse alternative reiseruter mellom punkter jeg kan forville meg til. Jeg skal sove de første nettene hos en jeg ikke kjenner og jeg ikke egentlig vet hvor bor, men nå har jeg adresser og reiseruter og telefonnummer og kryssede fingre. Og så har jeg vært på butikken og kjøpt Ibux og snørrpapir.
Og så har jeg bestemt meg for å glede meg og kjenne meg fri, og ikke bli nervøs og svett. Men akkurat det fordrer jo en lett bag.


Ja, og om noen der hjemme treffer en forvirret finlender som ikke vet hvor ting kommer ifra, så er det jeg som har glemt å både legge ved kort og skrive på avsenderadresse.