Ja da var jeg der

Nå sitter jeg altså på skolebiblioteket, det betyr at jeg er kommet frem.
Da jeg flöy fra Oslo til Helsinki i går, havnet jeg sammen men noen som ikke hadde värt så mye i Finland som jeg, og jeg kunne svare på hva både vinmonopol var på finsk og hvordan väret hadde värt i Helsinki. Da fikk jeg en slags ekspertpiff, som hjalp meg over i rett buss og av på rett bussholdeplass og alt. Eneste skår i gleden var at hun jeg skulle bo hos ikke svarte på tekstmeldingene mine og da jeg ringte fikk jeg beskjed om at jeg hadde ringt et nummer som ikke var i bruk. Da ble jeg litt molefonken. Jeg som hadde pröveringt nummeret og alt. Men til slutt kom jeg da faktisk igjennom, og ble geleidet til rett hus. Jeg var veldig flink til å finne fram synes jeg.
I natt dömte jeg at jeg holdt på å bli drept av en uteligger, og at jeg arva fela til Thorbjörn Egner.
Hun jeg bor hos går også på UIAH, så det var forholdsvis lett å fölge etter henne til skolen.
Så hadde jeg fått beskjed om at jeg måtte ta kontakt med utenlandsstudentadminiatratoren för jeg gjorde noe annet. Jeg har sendt henne to mailer om at jeg kommer den 29ende. Ok you need not inform anybody else.
Men- kontoret hennes er stengt på mandager. Det hadde hun ikke sagt noe om. Jeg kan se henne, hun sitter bak en glassvegg. hun kan se meg. Jeg har vinket. Men det er stengt.
Etterpå forsökte jeg å finne klassen min. Eller han som er liksom deres lärer da. Han var ikke der, men ved siden av satt det en mann. Jeg og hun jeg bor hos (som heldigvis var med, det er et svärt bygg og det er to bygg i samme, så femte og sjett etasje er i samme plan og du må ha nökkelkort over alt) spurte ham om han visste hvor han vi skulle ha tak i var. I am sorry I can not help you.
Så da tenkte jeg, da står jeg bare her.
Etter litt ståing dukket han faktisk opp. Jeg skulle möte klassen min klokken to.
Jeg har hilst litt på dem, de virker hyggelige, men ble jo veldig sjenert over at jeg dukket opp da. Og så har de ikke noe pult til meg, men det skal visst fikses.
Nå sitter jeg her og venter på at klokken skal bli to da, den er jo snart elleve.
Heldigvis har jeg roistpoisti'en fra flymaten i går til matpakke.
De skulle komme å hente meg klokken to, for uten nökler kommer jeg meg ikke opp igjen. Jeg krysser fingre.