Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
kresteblogg
Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har begynnt å presse meg selv til å legge ut nye poster når jeg ikke har lyst. Men det føles litt som, som Kari sa, at i jula føles det nesten som om man holder på å bli blind. Det er så helvettes mørkt over alt, og inne skal man brenne talgelys og ha det så skrekkelig koselig, til slutt føles det som om man ikke har hatt øynene ordentlig åpne på flere uker. Men det blir litt sånn mentalt også. Det kjennes ikke bare som om jeg holder på å bli blind, men grønnsak også. Eller tett.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
Nei, skjerpings. Blogging om hvorfor man blogger eller ikke blogger eller hvordan man blogger! Du som har så masse rart under krøllene! Sånn nødblogging er til for oss kjedelige. Herrliga London.
Fortsett å blogge, og godt nyttår!
Legg inn en kommentar