kresteblogg
Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har begynnt å presse meg selv til å legge ut nye poster når jeg ikke har lyst. Men det føles litt som, som Kari sa, at i jula føles det nesten som om man holder på å bli blind. Det er så helvettes mørkt over alt, og inne skal man brenne talgelys og ha det så skrekkelig koselig, til slutt føles det som om man ikke har hatt øynene ordentlig åpne på flere uker. Men det blir litt sånn mentalt også. Det kjennes ikke bare som om jeg holder på å bli blind, men grønnsak også. Eller tett.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
2 kommentarer:
Nei, skjerpings. Blogging om hvorfor man blogger eller ikke blogger eller hvordan man blogger! Du som har så masse rart under krøllene! Sånn nødblogging er til for oss kjedelige. Herrliga London.
Fortsett å blogge, og godt nyttår!
Legg inn en kommentar