kresteblogg

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har begynnt å presse meg selv til å legge ut nye poster når jeg ikke har lyst. Men det føles litt som, som Kari sa, at i jula føles det nesten som om man holder på å bli blind. Det er så helvettes mørkt over alt, og inne skal man brenne talgelys og ha det så skrekkelig koselig, til slutt føles det som om man ikke har hatt øynene ordentlig åpne på flere uker. Men det blir litt sånn mentalt også. Det kjennes ikke bare som om jeg holder på å bli blind, men grønnsak også. Eller tett.