Dagen i dag. Årh.

Først i dag skrev jeg dette brevet:

heisen

kor går det me dæ?

Æ har forsåvet mæ litt, eller, æ har drømt skumle ting om skoltesama i hele natt, å våkna hvært kvarter (sikkert ikke, men det føltes sånn) så æ va så sliten i mårrest at æ bare sov litt til. Det kan æ jo. Da dæm sa på Tvn i mårrest at ho anette sagen skulle få åpne kollen bare gråt og gråt æ. Hehe. Nu e æ mer i lage igjæn.

Æ har hadd besøk i helga, av ei folkemusikkvenninna, det har vært fantastisk. Hvis bergen hadde oppført sæ sånn her litt oftere skulle æ ikke fløtta. Vi va på konsert med bruce molsky, sikkert ikke nån du har hørt om, men en legende. Voi og voi. Ætterpå gikk vi på Hinsides og så Bergen Mandolinband. Og jaggu mæ dokka ikke han Bruce Molsky opp der, og jamma med dæm på scena! Å han storkoste sæ, du kunne se at han syns det va halt fantastisk å spille. Vi va jo helt på styr i lokale. Altså, det e som om Tom Waits hadde kommet for å spille med Epnut Noylers. Eller dr.Wessel kanskje heller, æ vet ikke helt ka slags musikk epnut noylers spille.
Å så neste dag hadde vi bakfullklubben på vågen, å æ e jo faktisk ganske glad i å vær bakfull, alt blir liksom litt roligere i hodet mitt da, å så va vi fem støkka som satt der å flirte i tre tima. Åh, æ va så fornøyd da æ gikk hjemover.

Nu skal æ gå på å ta på mæ litt mer ullundertøy å så skal æ gå på jobb å tenke litt alvorlig på ka æ egentlig skal gjør på jobb fremover.
Æ har prøvd å tenke litt alvorlig på det før, men ikke helt funne ut akkorat kordan man tænke alvorlig på sånt.

silje

Jeg går utifra at dere klarer å merke det gode humøret mitt? For litt senere dugget det for solen.
Jeg har gått til jobb i timesvis i dag. Det er alltid noe man har glemt, og er det nøklene, må man snu nok en gang.
Og jeg får ikke den skumle skoltesamedrømmen utav hodet, jeg drømte at de solgte gammelt hodekjøtt i butikkene i Skoltebyen, som var en ganske stor by med vanlige butikker. Altså, hodekjøttet var fra døde skoltesamer, jeg fikk smake på noe som var 125 år gammelt. Senere kjøpte Mannen en ladning av dette. Ikke vet jeg hvordan vi hadde råd til det.

Men jeg vil heller tenke på Bruce Molsky enn på kokt hodekjøtt og unge nordmenn som kler seg ut som gamle skoltesamer, og jeg får det rett og slett ikke til.