I dag har jeg vært på Konstfack. Det var egentlig ganske fint. Det var fint for jeg er ferdig der, og fint fordi jeg ikke mistrivdes forferdelig der, som tilfellet var med Khib, Kunsthøgskolen i Bergen.
Så da var det bare trivelig å rusle litt rundt der, ingen dårlige minner, og ingen voldsom lengt tilbake.
Og så fikk jeg hente kapp i kappkassene på treverkstedet. Det var derfor jeg var der. Så nå har jeg enda fler pinner. Før skulle pinnene mine være nøytrale, nå skal de plutselig være spenstige. Jeg fikk ikke helt med meg at det skjedde, men nå er det nå sånn.
Min ekstremt hjelpsomme venn Steffan kom og hjalp meg å frakte pinner og pakk tilbake til Züder. Hva skulle jeg gjort i livet mitt uten sånne som ham. Jeg måtte gjort alt i mye fler omganger iallefall.
Da vi kom tilbake på ateliéret kunne jeg by på frukt. Han var storligen imponert.
Og tok en appelsin.
Vi holdt på å dø begge to, det var som sitroner. Han skulle gått for ananasen, vettja.
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
2 kommentarer:
Hva, ble du ikke kvitt ananasen?
nei, den ligger der og glimrer med sitt nærvær.
Legg inn en kommentar