I dag har jeg vært på Konstfack. Det var egentlig ganske fint. Det var fint for jeg er ferdig der, og fint fordi jeg ikke mistrivdes forferdelig der, som tilfellet var med Khib, Kunsthøgskolen i Bergen.
Så da var det bare trivelig å rusle litt rundt der, ingen dårlige minner, og ingen voldsom lengt tilbake.
Og så fikk jeg hente kapp i kappkassene på treverkstedet. Det var derfor jeg var der. Så nå har jeg enda fler pinner. Før skulle pinnene mine være nøytrale, nå skal de plutselig være spenstige. Jeg fikk ikke helt med meg at det skjedde, men nå er det nå sånn.
Min ekstremt hjelpsomme venn Steffan kom og hjalp meg å frakte pinner og pakk tilbake til Züder. Hva skulle jeg gjort i livet mitt uten sånne som ham. Jeg måtte gjort alt i mye fler omganger iallefall.
Da vi kom tilbake på ateliéret kunne jeg by på frukt. Han var storligen imponert.
Og tok en appelsin.
Vi holdt på å dø begge to, det var som sitroner. Han skulle gått for ananasen, vettja.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Årsmøte, årsmøte, Reidar, de som leverer og de som ikke leverer.
En vinterferie er over. Barnet har vært sykt gjennom hele ferien, jeg har småhanglet meg gjennom. Det var årsmøte og medlemsmøte for fagfore...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
2 kommentarer:
Hva, ble du ikke kvitt ananasen?
nei, den ligger der og glimrer med sitt nærvær.
Legg inn en kommentar