etter å ha vært borte i den svimlende sum av over syv dager, har jeg glemt portkoden så ettertrykkelig at det er ca umulig å komme seg inn hjemme, medmindre man står og ser snill ut utfor døra til oppgangen i rushtiden.
jesus. ferie er for tulinger!
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
6 kommentarer:
Erfaringsmessig e det alltid nån andre i ei blokk som bruk å glem den sånn at du finn den diskret skrevve opp en eller anna plass i nærheten av døra. Det e i hvert fall sånn æ kommer mæ inn i hus.
Ps: Æ e eiendomsmegler, ikke innbruddstyv.
PPS: Har du mange tjuvate lesera? I tilfelle kan du modifisere den her kommentaren tel slett. Æ vil jo ikke vær ansvarlig for blokk-ulykker!
HÆ? finns det en kodeekvivalent til nøkkeln under dørmatta? det ante æ ikke.
Klart det gjør, folk blei jo ikke mindre glemsk selv om teknologien tok oss. Snarere tvert i mot vil æ tru!
Prøv 1234.
ne...det er noe med to like tall på midten. eller starten. eller var det til bankkortet mitt?
JEG har jo skrevet det ned! på mobilen.
jesus.
jesusgud og maria.
Legg inn en kommentar