Jo, dere vet den der vekkerklokka som jeg har klaga så mye på? Den som snoozer med litt over tyveminuttersintervaller? Jeg har jo forbannet den for denne langsnoozingen, to ganger snooz og så har du sovet i tre kvarter. Jeg skrev engang at "det er ikke en vekkerklokke det er en forsovelsesklokke!"
Håpløst. Håpløs vekkerklokkedesign!
Men i går oppdaget jeg at man kan stille slumringen selv. Det er altså jeg som har satt den til å ringe med 23minuttersintervaller. Selv. Riktignok uten helt å ane hva jeg gjorde og hva jeg stilte på, men likevel. Jeg burde nok innsett det.
Ikke engang vekkerklokka si skal man få være langsint på.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
3 kommentarer:
Kan du ta en titt på min klokke også? Den snoozer med ni minutter, det er også for lenge.
det er bare å trykke mange ganger på den knappen du ikke vet hva er til!
Aha! Ha ha ha, må finne den knappen da.
Legg inn en kommentar