I dag, da jeg var på butikken og kjøpte kaffe, kom jeg til å gå forbi fruktdisken. Frukt er sunt. Der lå det en haug med grønne epler og funklet, og oppå toppen lå det et grønngrønt vakkert eple og skinte og DUFTET og nærmest svevde. Jeg har jo lomma full av gryn for tiden, så jeg tok det med meg. Det er så lenge siden jeg har spist eple (fordi jeg ikke tåler det) at det nærmest var magisk å atter stå med et eple i hendene. Jeg hadde vel riktignok en slags alarm i bakhodet gående, jeg VET jo at jeg ikke tåler epler, men jeg tenkte at nå var det så lenge siden jeg hadde spist et at det kom sikkert til å gå bra. Iallefall om jeg spiste det i bittesmå biter. Og IALLEFALL om jeg tok en allergitablett først. Men jeg har jo blitt litt momkalfatret i det siste, de har gitt pulten min til en fransk utvekslingsstudent, så jeg har måttet flytte til Willem sin pult, endel ting ble borte eller hjemtatt i flyttingen, så jeg kunne ikke finne noen allergitabletter. Men nå hadde jeg jo kjøpt det, og det er jo så lenge siden jeg har spist epler at det kunne jo ikke være noen fare, ikke om jeg spiste langsomt hvertfall.
Og nå har jeg spist kanskje tre tygger. Og nei det var slettes ikke lurt. Det verste er at selv etter den første tyggen da det begynnte å brenne og klø inni hodet, tok jeg to til. Ikke bare en nemlig, men to. Kanskje fire faktisk. Og jeg sitter her og tenker på å spise litt til. Men det må jeg ikke gjøre. Ikke ikke.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen
Jeg har en venn jeg bare hører fra når han trenger penger. Og da vet jeg aldri helt hvordan jeg skal reagere. Vi jobber innenfor samme nisj...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
4 kommentarer:
Minner meg om både eventyret om Adam og Even og..Var det Snøhvit? Hva er æble på finsk? Visste du at her i distriktet kaller vi poteter for 'jordeple', og vanlige epler for 'sødeple'? God bedring, ihvertfall.
Tenk at noen skulle spørre om akkurat det! For eple er faktisk nærmest det eneste ordet jeg kan på finsk - av en eller annen merkelig grunn...Omina, heter det.
Og en annen artig tilfeldighet er at min onkel, det stakkars krigsbarnet, en gang fikk et eple av sin bestemor og trodde det var en type veldig god potet...
Jeg var/er et tjukt, grådig og glupsk enebarn som spiste alt jeg kom over. Mams og paps har på film at jeg grafser til meg noe jeg tror er et skrelt eple, men som jeg - etter en svær jafs - oppdager ver en skrelt potet.
Legg inn en kommentar