Jeg blir helt handlingslammet av å gå inn på verkstedet.
Limknektene, tvingene, pussemaskinen, bøken, eika.....ikke kan jeg kaste det ikke! Men det er litt uoverkommelig å få det med seg. Nei, det er ikke det. Men det virker litt uoverkommelig å få det med seg. Tvinger er tunge saker, treverket er ikke så mye strengt tatt, en syv-åtte pinner. Limknektene er for lange til noen av eskene, og hva skal jeg med dem i Gøteborg? Jeg går utifra skolen har eget utstyr. Egentlig vil jeg ha alt med til Kirkenes, så kan jeg arbeide litt i sommer, men det virker iallefall uoverkommelig. En palle nordover, fire sørover, jeg i midten.
Det som forelammer meg mest, er alle tingene jeg har laget. Det som er litt kunst, og det som er litt design. Jeg har ikke bruk for objektet når det er ferdig og fotografert, jeg hadde bruk for prosessen. Nå har jeg noen snaisne saker som jeg ser for meg at jeg bare sager opp og kaster. Jeg er fristet til å gi det bort over bloggen mot porto. Men det er nok litt for sære saker til at jeg ser for meg at folk streng tatt vil ha det. De tingene jeg ser for meg at folk faktisk vil ha, de har jeg klart å legge sammen. Jeg skal jo begynne å selge saker over etsy men det er for mye saker som foregår med pakking og forflytning til at jeg egentlig finner tid til det nå. Så da ser det ut til at stripselampene og dukebordet er dødsdømt.
Jaja. Det gjelder å ikke ha et for nært forhold til tingene sine.
2 kommentarer:
Jeg tror du kan få bruk for limknekter og tvinger i Gøteborg. Det erfarte jeg iallfall en gang jeg var i Liseberg. Man blir nemlig fullstendig fordreid i ansiktet i "karusellen" Uppskjutet, hvor man blir fotografert idet man stiger opp i høy fart. Det kan lønne seg å få ansiktshuden og øvrige ansiktsdeler i stillhet ved hjelp av ovennevnte verktøy.
hjelp, må man i karusell også? nei og nei. jeg som hadde begynt å glede meg.
Legg inn en kommentar