mengder

Og fler esker sto på kjøkkenet, utefor bilderammen, og er nå nede på hurtigruta.
Jeg lå våken i natt og gremtes over at vi har så mye ting, eller gremtes, jeg følte vel heller at det var tegn på en eller annen karakterbrist.
Men tilsammen er vi jo langt oppe i syttiåra. Man må jo få lov å ha sengklær (tre sett) håndklær (to hyller) kopper, kar, teglass etter bestefar og wii, og problemet er vel ikke tingene, men at vi insisterer på å flytte rundt på dem hele tiden. Vi er bofaste og nomader på moderne vis, ikke med flere sett boplasser som gir deg det du trenger, men med all bagasjen med, som en slags ufunksjonell mastodontsnegle.
Vi prøver av den grunn å begrense innkjøpene, men man glemmer seg.

Flyttemannen var imponert over at vi hadde en hel leilighet på fem paller pappesker, så han likte jeg. Han syntes ikke det var sånne eksessive mengder. Dessuten er det ikke en leilighet, men en leilighet og to arbeidsplasser. I polkasser. Flyttemannen lurte på hvilken polkasse vi hadde sofaen i.

I tillegg til polkassene har vi noen sånne flytteesker fra classmannen. Vet dere at absolutt alt jeg har produsert i år og ikke vandalisert er akkurat fem cm høyere eller bredere enn en standard flytteeske?
Ikke faen om jeg lar eskeindustrien diktere mine mål.
Det vil si, jeg var ikke klar over det. Min kroppslige standard er altså litt større enn hva praktisk er, viste det seg. Vi får se om jeg gjør noe med det.