veiterfaren

Jeg skal altså på intervju på en skole jeg ikke helt vet om jeg vil gå på, men alle sier jeg bør gå, om noen dager.
Jeg har innsett at det egentlig er litt underordnet om jeg kommer inn. Og det er jo deilig. Jeg mener, sånne intervjuer er voldsomt stressende om alt står og faller på om du kommer inn, om de liker deg, om de liker arbeidene dine, kanskje er det ting du er uenige med dem i men du må undertrykke det fordi du føler at du kan sikkert leve med det om du kommer inn, bare du kommer inn.

Nå kan jeg slaphe av og tenke at et sånt intervju, og forberedelsene til det, er utviklende.
Og så har jeg plutselig innsett at jeg er litt ferdig med Khib, jeg er kommet videre. Og kanskje måtte jeg bokstavelig talt komme videre før jeg kom meg videre, jeg skulle nok helst vært en suveren guddom som bare seilte over alt sånn, men det var ganske intenst drit å gå på Khib innimellom. Når man går på skole så lager man jo arbeider for en skolesituasjon, man svarer på oppgaver, og når alt du gjør og alt du innenfor faget står for, blir ansett for ræl å være, så blir det ganske slitsomt. Da koster det endel energi å holde på sin overbevisning om hva design er og kan være. Særlig om man ikke har noe valg. Jeg står for mitt designsyn, av overbevisning, ikke av trass.
Og når læreren din til alt overmål begynner med å forlate klasserommet hver gang du har presentasjon, eller starter med smsing og prater i mobilen idet du prater, da er det ikke så rart, tror jeg, at man ikke bare rister alt av seg i det man går hjem for dagen.
Jeg har avspilt mange scener der jeg vinner, vinner, vinner hele krigen og kampen og tar igjen for alt, inne i hodet mitt, etter at jeg gikk ut fra Khib.
Men nå er det plutselig blitt slutt på det.

Jeg har ikke noe behov for å holde på med den krigen lengre, jeg har jo tross alt vunnet for lenge siden, design ER mer en designhoteller og trendy kaffebarer.
(Og vi må faktisk tenke på miljøet, vi kan faktisk ikke avfeie det hele med å si "vi lager tidløse klassikere på denne skolen, vi trenger ikke tenke på miljøet når folk aldri kaster det vi lager")
(ok ikke helt ferdig da)
(men det der var en usannsynlig teit ting å si av en professor i design altså)
(ferdig)