Og

jeg hevder tradisjonene, ikke helt frivillig. Vi bestemte oss for at dette skulle være fridagen vår, feriedagen, ettersom vi avlyste ferien i Gdansk på grunn av dette.
Så da gjorde jeg det jeg pleier å gjøre når vi har ferie, og som jeg også pleier å gjøre når jeg oppholder meg i en svensk storby; jeg blir syk.
Mortnhvisnavvneimånevnes har vært og shoppet, jeg har ligget i sengen og ført utmattelseskrig med svensk hotellpersonale.
Jeg begynner å tro at den der Vennligst ikke forstyrr! -lappen som man henger på døra ikke er noe hotellet selv har utstyrt rommet med, men noe forrige gjest hadde med seg. Den fører iallefall personalet ut i full forvirring, de låser seg inn flere ganger i timen, og når jeg sender dem ut med et Nei, blir de stående utenfor døren og kommunisere med resepsjonen over telefon om denne lappen som henger på døren.
Hadde de enda hatt vett til å i det minste banke på, nå våkner jeg i eninga av at det står folk i vaskeforkle og stirrer på meg.

Jeg er ikke så glad.

Men vi har i det minste fått et napp til, på en leilighet som desverre bare kunne vises på fredag, så en av oss må bli igjen, men leilligheten virker super da.

Helvettes drit! Der fikk jeg en mail om at jeg er kommet inn på Konstfack også.

Helvettes drit er vel ikke helt riktig reaksjon.

Men sikkert en ganske original.


Uff, nå ble det komplisert her.