I dag holdt jeg på å bli påkjørt av en moped. Jeg ble rasende. Mest fordi det var oppå fortauet.
Han kom først langs etter veien, men da både jeg og han snudde rundt hjørnet til den kryssende gaten, tok han innersvingen på meg.
Jeg holdt på å løpe etter ham og rope til ham.
Men jeg gjorde ikke det.
Jeg gikk på verkstedet.
Da holdt jeg på å bli påkjørt av en terrorsyklist. Oppå fortauet. Førti cm fra sykkelstripa.
Jeg holdt på å rope til ham.
I går var jeg på eplebutikken med macverket for tusende gang. Batteriet vil ikke lade når maskinen er i dvale. Jeg fikk beskjed om at det var fordi jeg hadde ladet opp maskinen for mange ganger. Det skal ikke holde lengre enn så og så mange sykluser.
Jeg gadd ikke å opplyse ham om forbrukerrådet har sagt at et bærbarbatteri skal vare i minst to og et halvt år. For jeg har ikke kjøpt mitt macverk i Norge og dermed gjelder det ikke meg. Men jeg holdt på å rope til ham.
(da jeg kom hjem var jeg glad jeg ikke gjorde det for the stig påpekte at han sikkert kunne se på tastaturet mitt at maskinen ikke var norsk. )
(likevel)
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar