Berlinfaren!

Nå er jeg og mannen i startlandet.

Det var ikke så fryktelig gøy å fly hit. Det er jo aldri gøy å fly da, superkjedelig er det vel strengt tatt, men denne gangen slo lynet ned i flyet og det smalt og ristet i vei og folk hylte, enkelte ulte, og min første tanke var at det måtte jo skje en gang, at det gikk galt, så mye som jeg flyr, det var helt uvirkelig å se lynglimtet utenfor vinduet, men så merket jeg at vi fortsatt steg, og så tenkte jeg at strengt tatt er det skumlere å lande i Lakselv, særlig etter et par bråomsnudde landingsforsøk i Kirkenes, så jeg fortsatte å lese i boken min.
Etter en stund kom kapteinen på og sa at alt var ok. Da hadde det ikke ristet på en stund heller.

Kanskje er jeg iskald, men kanskje er jeg bare litt dum.

Nå er vi på hotellet. Håh. Man får skohorn og dusjhette og såper i forskjellige farger, men det aller aller ALLER beste, er at når man drar fra gardinene, ser man rett på The Generator.
The Generator er et forferdelig trasig ungdomsherberge, jeg har bodd på en Generater i London, å fy og fy, og her ser man rett inn på de kjipe blå rommene og køyesengene og trangboddheten, og her bor vi, på hotell, åhhhhhh så deihlhigh.
Voksenavgjørelse.

Jeg og mannen har falt tilbake til våre personlige avhengigheter, mannen ser på tv (jeg hadde glemt at de dubber alt her!) og jeg blogger. Nå skal det bli ferie.
I morgen skal vi ut og gå.