frk figenschou skal slutte å skrive ukebladføljetonger og heller bry seg om sammfunnet

Forsøksvis.
Ja, foreksempel, muhammedtegningene, jeg skjønner ikke med min beste vilje hva de har med ytringsfrihet å gjøre. Vi har ytringsfrihet. Sånn er det. Så har noen i ren uhøflighet publisert noe for å være ekle med noen andre, men vil ikke si at det er derfor. De som er fornærmet, protesterer. For det har de lov til. For det er ytringsfrihet. Ikke på noe sted i denne rekken har den blitt truet, den har tvert i mot fungert som den skulle, og har ikke noe med saken å gjøre. Ikke leseferdigheten heller, som også har vært en forutsetning for denne debatten, og som heller ikke har noe med saken å gjøre.
Og så OL-
Beklager, men det er nok min feil at det har gått som det har. Jeg tror nemlig jeg er rammet av uflaks. Sånn i det små. I all hovedsak er ting der de skal være, men ellers -elektronikk, flytider, naboskap- der gambler jeg ikke. Det vil helst gå galt. Og nå har jeg på grunn av The Stig sett alt som har vært av olympilering, og det har jo gått galt. Så ja, det er min feil.
Hva mer?
Knausgård. Har ikke lest bøkene, men er helt klart FOR tjukke bøker.
De der ungene i Marokko. Eller var det Tyrkia? Ja, problematisk med et forsvar på frifot, men sivil ulydighet, som er ulydighet, ok, det må til noen ganger, og er ikke av det verste.
Orddelingsfeil/særskriving. Det brer skikkelig om seg. Det var vel bedre når ikke enhver idiot kunne skrive.
Facebook. Litt usikker på om dette enda er et debattema? Facebook er litt slitsomt. Og lettvint.
Huff, dette var kjedelig. Tror jeg går tilbake til ukebladsføljetongene.
Og var det ikke også fantastisk uinteressant? Hva skal dere med hva jeg mener om kaditt og kavær? Det er liksom ikke et sånt forhold vi har.
Blogging! For. Men mest for min måte å gjøre det på. Skjønt det går ikke akkurat av seg selv for tiden.

Har sendt søknad til Skole I Sverige nr 2 i dag, og utvekslet forvirrende informasjon med arbeidsfrihetskontoret, som en viss anarkosyndikalist vil ha det til å hete.
Har ellers lite kontakt med de andre delene av familien, noen har ikke tid å prate, og andre skylder meg penger og har ikke tid å prate.