Håh! Håh! og HÅH!

En av mine absolutt største gleder her i bergenslivet er å se på livet under nygårdsbrua. Ofte kan man se torsk, men nå har det ikke vært ofte siden før jul, og det har vært helt begivenhetsløst hele greia. Kanskje ikke taretorsken liker at det er kaldt. Skjønt jeg tror ikke egentlig det er en trekkfisk, det ligger jo litt i navnet at den ikke er det. Under brua har den iallefall ikke vært.
Men i går så jeg en ål! Og det var tilogmed en å som spiste en liten fisk! Den bare svøm, svøm, svøm, HÅOUP! og håoup er når den gaper over den lille fisken og sluker den. Etterpå lå den helt i ro. Dette var inne ved land, før brua har kommet skikkelig i gang med høydemeter, så jeg var ganske nært. Jeg sto lenge og så på, om den ikke skulle røre litt på seg igjen, for det hadde vært så staselig, men kanskje den så meg og trodde jeg var en ørn eller noe, eller kanskje den hadde dødd.
Og så, da jeg gikk hjem fra jobb i dag, var det for det første masse sjøstjerner under brua, de kommer i flokk innimellom, og det er jo kjempegøy, at de gjør mener jeg, men man kan jo også bare være brutal og påpeke at sjøstjerner har veldig begrenset underholdningsverdi, de er litt underholdende når de opptrer som fenomen, og dett er dett. Men for det andre så jeg en flyndre! Flyndre! Det har jeg ikke sett under nygårdsbrua siden jeg så den som lå helt i ro i mange dager og var død! Først trodde jeg det kanskje muligens bare var en veldig spennede oransj stein, men så svømte den litt og da må den jo helt klart kategoriserers som flyndre. (ikke den som er død, eller den er jo også flyndre, men det var ikke den som svømte, det var den oransje steinen)
Da ble jeg fryktelig glad. Flyndre!
Og så, litt lengre bort, så jeg to småfisker som pilte og forsøkte å være mange, og så så jeg en død lang ting som en kråke satt og spiste på! HÅH!
Kanskje det var ålen som virkelig hadde dødd? Jeg vet ikke om åler er lyse på buken, men om det var en torsk var den fryktelig tynn og ikke noe rart at den var død iallefall. Kråka var nå uansett fornøyd. Og når den var helt ferdigfornøyd, tørket den nebbet på tangen.
Åh. FOR en begivenhetsrik dag!
Jeg sendte sms til the Stig som var blitt igjen på kontoret, og han var helt klart misunnelig.

Jeg innser, med fornuften om ikke med hjertet, at jeg kanskje kan virke litt rar, på alle de andre som går over brua, der jeg henger over rekkverket og stirrer og kanskje tilogmed roper JA!!! til meg selv når ting viser seg å ikke være oransje steiner. Men det er greit. Alt som skjer under nygårdsbroa gjør livet i Bergen litt mer virkelig for meg. Jeg prøver å ikke rope og peive for mye, men jeg er nesten nødt å følge med.