Når jeg begynte her på verkstedet var jeg helt panisk på at jeg skulle jobbe 7,5 timer om dagen, som er normal arbeidsdag, og mye mindre enn jeg la inn på kunsthøgskolen. Jeg tilogmed noterte hvor mange timer jeg hadde jobbet, i almanakken min, og regnet gjennomsnitt. Jeg syntes det virket mest riktig å gjøre det sånn, siden det offentlige betalte for meg. (Arbeidsledig med oppspart rett til dagpenger.) (Og også oppspart rett til dårlig samvittighet.)
Jeg har brukt ganske lang tid på å få meg selv til å forstå at det ikke plager en levende sjel at jeg ikke sitter på verkstedet gjennomsnittlig 7, 5 time pr dag. Jeg bruker egentlig enda litt tid på det.
Jeg har ikke noe problem med å legge inn en normalarbeidsdag eller mer om jeg har et prosjekt eller skal nå en frist, men når du jobber for deg selv, som kunstnerskråstrekfridesigner, helt alene på et verksted, solo, så krever det faktisk endel mer av deg enn når du jobber for eksempel på museum. Siden det er det jeg har mest erfaring med. Eller, det krever noe annet av deg. På en vanligjobb er arbeidsdagen mer oppdelt og variert, så må du kanskje ned og ta en kopi, ut og ha et møte, snakke med en vanskelig kunde, og jeg sier ikke at det ikke er krevende, men det er selvdrevet.
Du sitter ikke helt alene og vrir hjernen din og prøver å komme på nye ting hele dagen uten hjelpemidler.
Jeg har funnet ut at akkurat det faktisk er ganske vanskelig. Det er greit nok når jegallerede har funnet ut hva jeg skal gjøre, men det er langt fra greit nok når jeg prøver å finne ut hva jeg skal finne på nå. Det jeg har funnet på, istedetfor hva, er hvordan.
4 timer på verkstedet er nok. Luther kan gå og henge seg.
Og selv dette har jeg litt problemer med altså. Skulle ønske jeg var litt mer samvittighetsløs.
Men fire timer effektiv jobbing er bedre enn allverdens timer med ringtrasking.
Såh. Hva skal jeg finne på på verkstedet fremover? Hm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar