her, og ikke der, som er hjemme, men her, som er på verkstedet

Hodet har fått viljen sin og det, kroppen og jeg er på jobb. Her er det iskaldt, men i forskjell fra i vinter fryser jeg ikke hele tiden, jeg er bare frosen hele tiden, og det er en forbedring. Heter det forresten TIL forskjell? Høres pussig ut.
Nåja. Her sitter vi da, eller hittils har vi stådd. Jeg hadde ikke tenkt å ta påskeferie, det gøyeste er jo uansett å være på verkstedet. Det vil si, jeg hadde tenkt å ta en dag eller to, med kaffe og aviser på en benk, men nå tror jeg egentlig at jeg har brukt opp de dagene på å være syk. Ikke for å klage, jeg tror bare jeg ikke gidder å være hjemmeværende mer. Eller, jeg tror det blir vanskelig å overtale hodet. Uansett kan jeg jo improvisere.

Det er stas med den norske påska, da jeg bodde i Finland oppdaget jeg til min skrekk og grekk at de bare hadde et par dager. I Norge har vi jo et par uker, og jeg hadde egentlig planlagt deretter. Pappaen til hanhvisnavneimånevs skulle feire sekstiårsdagen sin. I Finland, men en god del lengre nord, i vårt Finland, altså det Finland som ligger så nært der jeg bor at det strengt tatt må regnes som hjemme, og det hadde jeg da tenkt å ta del i. Nede i Helsinki var jeg nødt til å lyve på meg påsketrang på etnisk grunnlag, "påska er veldig viktig for samer!", og da ble jeg sluppet fri.
Om jeg husker rett var jeg faktisk syk nesten hele den ferien, men på et veldig fint hotell og med fri tilgang til rødvin og badstu. Jeg tror også det var den påska det gikk opp for meg hvor dårlig det egentlig stod til med tiden og rommet til Fruen fra Havet, mammaen til pappaen til havnisnavneinevs. Hun så reinkalver i april.

Jeg tror kanskje jeg skal ta ned julestjerna i kveld.

Ingen kommentarer:

Fyll inn overskrift selv

Det er så deilig å ikke være så avsindig stresset mer. Det er litt som når noe som gjør veldig vondt går over. Man blir litt euforisk.  Jeg ...