Åh, om dere kunne hørt kjøleskapet mitt nå. Det holder en fantastisk rytmekonsert. mm- dagga-dagga-dagga mm M! M! dagga-dagga-dagga! Og om natta spiller det elgitar. Jeg har forsøkt å filme det mens det holder på, men foruroligende nok fester ikke denne lyden seg på teip.
Nå, det var ikke det jeg skulle snakke om, og det har jo heller ingenting med Venke Gønges å gjøre.
Når jeg kommer på jobb, skifter jeg til arbeidstøy. Det blir litt hopping på gulvet med en fot i arbeidsbuksa og en fot på en flattrykt sko og den...eh, tredje foten, på gulvet istedetfor på den andre flattrykte skoen som ville vært å foretrekke, og sånne saker. Dere vet. Alle vet. Siden jeg jo uansett går i flere lag ull har jeg i en tid pleid å gå i skjørt bort på jobben, som er enklere å skifte seg ut av, men Wenche Foss, vet dere, hun kjører jo faktisk i slåbrok til Teaateret. Så nå gjør jeg også det. Bortsett fra det med bil, slåbrok og teaater. Men jeg gidder ikke lengre å ta på meg klær som skal være mellom ullundertøyet og kåpa det kvarteret det tar å gå på jobb. Fungerer utmerket. Takk, Wenche.
Videre kan jeg jo ta med at av min mor har jeg lært at man aldri må stole på en katt, av min far at det finnes ikke dårlig verktøy, og av min søster at høyresiden er den siden man blunker raskest på. Farmor lærte meg å spille Casino og bestefar å jukse når jeg la kabal. Så nå er jeg godt rustet for videre livsførsel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar