Rett etter at jeg hadde skrevet og publisert at Luther kunne gå og henge seg, kom Are Fanfare innom på kontoret. Han hadde kjøpt seg ny macbook pro! Håh! Han er pc-mann, men har hatt så himla mye problemer med pcene sine at han nå hadde kjøpt mac. (som han har installert windows på). Ja, lykke til med mac, sa jeg, jeg har hatt en god del problemer med min, sa jeg og pekte.
På en delvis svartflekkete skjerm. Jøss, sa vi begge.
Den kan mange kunster, den macen. Nå laget den svarte firkanter over skjermen, som så ut som sånne tegninger man tegner av fyrverkeri når man er ti år.
Jeg tenkte bare at nå, NÅ gidder jeg ikke mer. Nå skal den til reperasjon, med sine tusen feil. Jeg formidlet vel også dette til Are, nyslått maceier, 15.000. (Jaja. Han klarer seg.)
Jeg pakket sammen og dro rett hjem for å ta en backup, ettersom jeg ikke har backupdisken på jobb. Innen jeg kom meg hjem hadde den slått seg helt vrang, så jeg fikk ikke tatt noen backup, men det gjør jeg strengt tatt ganske ofte, så jeg mister vel ikke så mye.
Jeg har altså levert macverket til reperasjon før. Den er en skikkelig mandagsmaskin ( jeg kjenner kretsene i traktorfujitsuen fryde seg når jeg skriver det) og I hate mac. Før har de aldri funnet noe galt, for straks den kommer blant sine egne oppfører den seg som et nylagt egg. Så denne gangen tok jeg bilder av alle feilene og la på skrivebordet. Hah!
Det var selvsagt før den kræsja helt. Nåja. Jeg tvang han i kjelleren på macbutikken, han i innleveringsstajonen, til å se på bildet av macskjermen på mobilen min, selv om han strengt tatt ikke hadde noe med reperasjonen å gjøre og vi påpekte dette flere ganger begge to. Men jeg ville at de skulle se at det faktisk var noe galt, ikke noe jeg fant på, at jeg ikke har sånn Munchausen by proxy server.
Nå er jeg litt usikker på hvorfor jeg begynte dette innlegget med å skylde på Luther?
Rent bortsett fra at han har en finger med i alt.
Jo, hvis han tror han kan hevne seg ved å ta knekken på maskinen så haha, for nå får jeg iallefall ikke jobbet på to uker. I morgen skal jeg sove til tolv! (9)
På en måte var det greit at den gikk i stykker, jeg har ingen umiddelbare frister, jeg har akkurat levert fra meg alt som var viktig å få levert i vår, og nå må jeg jo bruke mer tid ute i verkstedet med pinnene mine istedet for inne på kontoret mens jeg tenker med datamaskinen, på hva jeg skal gjøre. Og det er nok mer effektivt, egentlig.
Øh...nå ble jeg litt usikker på hvem som egentlig fikk siste stikk her.
Ok, jeg sier det sånn at hvis jeg ikke jobber mer enn fire timer på verkstedet, så var det jeg.
Tror jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar