Jeg står og hører på radioen, der en gubbe drar fram den gamle leksa om at finnmarkinger er som barn, som late barn. Det vil si, jeg forsøker å ikke høre på, det er i all hovedsak det jeg gjør, jeg orker ikke høre på dette enda en gang, men hanhvisnavneimånevnes vil gjerne høre, så jeg har på hørselvern og når det trenger igjennom nynner jeg på Gamle Guro med tennene litt fra hverandre så det synger i hele kraniet.
Påstanden hans er en påstand som er dratt fram og brukt om alle postkoloniale områder.
Jeg skal ikke motsi ham. For det er ikke viktig. Det er ikke viktig. Det er ikke så nøye at det ikke er riktig heller. Om jeg begynner å dra fram tall, bidrag til BNP, fiskarbonden (siden han insisterer på å gå tilbake til 1700tallet i påstandene sine), hvem som egentlig har tilgang på ressursene i nord, og hvor disse faktiske ressursene faktisk blir foredlet, og ikke minst i hvilke fylker disse ressursene telles som skattbar inntekt, da gir jeg ham definisjonsmakten. Finnmark er et annet sted, om du synes vi syter og er late, ja ok. Da synes du det. Det har ikke noe med oss å gjøre. Om man som minoritet til enhver tid skal sammenligne seg med majoriteten, og etterstrebe majoritetens idealer, da mister man minoritetens særpreg og egenhet. Da har man ingenting. Du får se på ting på din måte, du gubbe.
I går fikk iallefall dette postkoloniale barnet en mail fra den ene skolen jeg har søkt på, den som vanskeligstilte meg med byråkratiet sitt. Jeg har fylt ut alle papirer rett, eller rett nok iallefall, og er med i runde to.
Jeg var en av 250 som ville ha en av de 25 plassene, nå er jeg en av 46.
HJEeeeeelp.
Det er jo alt for skummelt. Ærlig talt, jeg er så veldig lite spenningssøkende, dette er i overkant. Og er det ikke verre å være en av de 20 om ikke får være med, enn å være en av 200? Fra jeg fikk mailen og til nå har jeg nok ropt hjeeeelp lavt til meg selv ca 2000 ganger.
Det virker heller ikke som om de venter seg noe mer av meg, ikke intervju eller noe, de skriver bare at de skal se på paprirene mine en gang til.
Og det er jo bra, da jeg kom inn på Khib var det en tre dager lang opptaksprøve som var helt unødvendig, (men det er fordi khib ikke er noe bra skole og ikke het vet hva de holder på med, og derfor må late som ved hjelp av staffasje.)
Så nå må jeg bare vente, til langt uti mai.
Baff.
2 kommentarer:
Neimen! Gratulerer! Kanskje den praktiske opptaksprøven var "se om du klarer å søke på denne skolen"?
jeg tror kanskje det.
Legg inn en kommentar