bieberissa

Av en eller annen grunn har vi lagt opp den siste tidens bevegelser parallelt med Justin Bieber sine.
Oslo, Stockholm, Helsinki. Han var der. Vi var der. Samtidig.

Så jeg burde jo begynne å venne meg til det, men fortsatt er det sånn at om jeg går ut en dør og ut på gata, og blir møtt av hundrevis av hylende og skrikende og gråtende jenter som springer mot meg, (og forbi) så blir jeg helt skrekkslagen i minst tre øyeblikk. Det er virkelig skremmende. Før man tenker "justin biiiiber" og hjernen kobler seg inn igjen.
Dette har hendt tre ganger bare i dag. Jeg vet ikke hvorfor han alltid liksom er rett bak meg, for det er han ikke, men iallefall har limousinene hans kjørt forbi meg et par ganger.

Jah. Det kan jo faktisk være han som følger etter meg. Isåtilfelle ønsker jeg at han slutter med det.



Jeg blir litt fascinert av de der jentene, det er noe eget der, noe i blikket og kroppen og bevegelsene, de er ikke helt tilstede men enormt PÅ likevel. Fjerne og intense på samme tid.
Og så skal man ikke gjøre narr av dem. For det er jo åpenbart en veldig virkelig greie for dem.
Istedet kan man for eksempel lese denne kronikken.
http://www.dn.se/kultur-noje/kronikor/hanna-fahl-det-ar-inget-skamt--vi-forvantas-bara-garva-at-att-de-unga-tjejerna-s