Ferie. Hahahah.

Da var denne ferien over.

Enkelte har stilt spørsmål ved ens tilregnelighet når man velger å feriere i Finland.
Men Finland er jo fantastisk. Hele Finland. Det er som hjemme men i en parallell verden. Hjemme som hjemmehjemme. Alle ser ut som de kommer fra Pasvik eller Bugøynes eller Vardø. I ansiktene sine. Det er kjentfolk. Men ofte er de hakket skarpere kledd enn i Pasvik, iallefall i Helsinki da, kanskje ikke i Ivalo. Men de har liksom uansett sitt helt eget motebilde og skiter i hva resten av verden driver med. De har sitt helt eget alt og skiter i hva resten av verden driver med. Det er jeg så fascinert over.
Og Helsinki er særlig fint, med sin halv-gammelsovjetiske stil, og så har jeg jo bodd der og kjenner igjen steder og får sånn glimt av sånn-var-det-da, hele tiden. Sånn var det da jeg akkurat var kommet, og det var 25 minus, og telefonnummeret til henne jeg skulle bo hos ikke virket og jeg sto inne i den der butikken med den kjempestore bagen min og frøys og forsøkte å komme igjennom på telefon.
Bortsett fra at stort sett var det jo mye artigere enn dét, da.

Selv stiller jeg spørsmål ved enfoldigheten i det å dra på ferie. Det GÅR jo ikke. Det er bare å glemme. Det hviler en forbannelse over det hele. Nå var jeg riktignok frisk i et par dager, men da var ikke akkurat the Stig på topp.
I slutten av mai var det meningen at vi skulle gjenta bragden, med en liten uke i Paris, men vet dere, vi driter i det. Vi har avlyst. Nå er det jo stort sett det vi gjør med ferier, fordi noe annet kommer i veien, vi avlyser og utsetter og sier, OK, da gikk det ikke nå, men hva med i mai?
Denne gangen har vi bare avlyst. Vi skal ikke på ferie. Ferie er ikke for oss.
Vi vil heller være hjemme og jobbe.