ahhhpatien

Nå må jeg jobbe litt med å komme meg til Helsinki. Det er jo ikke bare å stå opp søndag, gripe Visakortet, og hoppe på bussen, før det må det forberedes litt. Det er det jeg sitter og ikke gjør nå.
Jeg prøver å overtale meg selv til å komme igang, men jeg tror jeg har lurt meg selv såpass mange ganger (av typen: men hvis jeg kommer inn på kunsthøgskolen, DA kan jeg få den fine databagen) at jeg er helt uten troverdighet overfor meg selv.
Listen er ikke uoverkommelig, som Kajsa påpeker, men det som står der må jo gjøres. Istedet sitter jeg og spiller freecell. Av alle ting.
Ja jeg har Kajsastina på gulvet. Hun er statistisk matematiker på utdanningsmessa. Det er fint å ha henne her, for jeg sendte huskjæresten til London i går. Han kommer tilbake når jeg har dratt, så vi sees vel til...jul...engang.

Og så har jeg jo blitt forkjølet. Det passet jo strålende med glasskår i halsen akkurat nå, må jeg si, men jeg snakker jo ikke noe særlig finsk uansett, så det får vel være som det er og det er det jo uansett. Heldigvis er jeg jo såpass i stand at jeg kan få gjort det som skal gjøres, bortsett fra at tiltakslysten er fraværende og det har nok ikke så mye med basilusker å gjøre.
Jeg er flink og står opp før åtte, sånn at jeg skal ha ekstra mye dag å somle bort.
Jeg er på en måte flink, men jeg bruker det ikke til noe.
Men nå sa Kajsa at hun går og tar seg ei brødskiva og at jeg har en time på meg til å få gjort noe og så er det sushi.
JuHU!