der det er hjertevarme er det ikke husvarme, men røyk.

Nå er det skikkelig lenge siden jeg sist så en torsk. Kanskje de synes det er for kaldt? Men jeg trodde ikke taretorsken flytta rundt etter havstrømmene, jeg trodde den var bofast.
Underlig rart.

Mannen har kontor i et annet kontorfelleskap i samme etasje som meg. Jeg pleier ikke besøke ham så mye, han vil nemlig ha kaffen i fred, men i går var jeg inne og skar til porteføljen min på den fine skjærematta de har.
De har litt bedre kontorer enn oss på mange måter.
Først måtte jeg ta av lue og skjerf. Så måtte jeg ta av meg ulljakka, og etter en stund fleecejakka. Så begynte jeg å angre på den dobbelte ullongsen, men da var jeg nesten ferdig med arbeidet og kunne gå inn til meg selv og kjøle meg ned igjen.
De har nemlig radiatorer. Det har ikke vi. Vi har bare sånn oljeovn på tau, og den må skrus av når man går hjem. Både jeg og Are blir bestandig så glad når den andre har glemt å skru den av etter endt arbeidsdag. Vi har også en vifte, men hvis man bruker den for mye går sikringene, og det er ikke automatsikringer og de er kjempehøyt opp på veggen så jeg prøver å unngå å bruke den om jeg er alene.

Det står en oljeovn på verkstedet også, men Are visste ikke helt om den var i orden, så jeg har unngått å bruke den, til i går, eller overigår, men iallefall var nå verkstedet fyllt med røyk i går, ikke mye, såpass at jeg lurte på om det var brillene som var skitne, men det var røyk, så da skrudde jeg den av igjen.
Etterpå luktet det veldig sitron. Så nå tror jeg kanskje at det ingenting hadde med meg eller ovnen å gjøre, men med en av de andre verkstedene på huset.

Men jeg trives.

Ingen kommentarer:

Fyll inn overskrift selv

Det er så deilig å ikke være så avsindig stresset mer. Det er litt som når noe som gjør veldig vondt går over. Man blir litt euforisk.  Jeg ...