Frk. Figenschou skaper dårlig arbeidsmiljø

I går var vi endelig ute en tur. Jeg trodde ikke vi skulle klare det, jeg mener jeg trodde ikke vi kom til å få noen med oss ut, men jaggu klarte vi ikke å samle fullt bord. For på kvelden var det ikke minus tredve lenger, men småmilde minus tyve, og da er man så mye mer motivert for lange vandringer oppad fjell og nedad fjell.
På puben ble jeg utpekt som blogger. Eller kanskje påpekt som blogger er mer riktig. Det var litt stas. Jeg liker når folk liker det jeg gjør så godt at de gidder å si det.
Øllingen var det litt verre med. Den var konfliktfyllt.
Istedet for øl fikk vi tre glass med oppvaskvann. Da vi rettet personalets oppmerksomhet mot dette, fikk vi beskjed om at ølen var salgbar. Ikke god, nødvendigvis, men salgbar. Jeg for min del foretrekker øl med merkbar kullsyre.
Det viser bare at man aldri må tipse. Han som ikke ville gi oss ny øl, var nemlig han samme som en gang bare forsynte seg med driks av meg uten at jeg egentlig ville gi ham det, og siden har jeg ikke tipset ham. Før i går, da jeg kjøpte de tre øllene som jeg trodde var øl, da jeg betalte. Og da vi klagde, var det intet gehør å få. Underlig egentlig, Puben lever av å selge øl, og man klager jo ikke på ølen for å oppnå...ufortjente fordeler. Man vil bare ha det man betalte for. Ikke ti gratis øl, men det man betalte for. Man klager ikke på noe man oppfatter som bra. Salgbart derimot, men det blir en veldig undelig definisjon på noe tre kunder har klaget på.
De andre ved bordet drakk ølen sin etter to runder med klaging. Men jeg er jo en eti jævel (eller bare en som er trenet i suring og grining) så jeg lot min øl stå der som et skamselens manifest, midt på bordet, tydelig fraskjøvet meg, og drakk ikke mer. Neste runde ble boksøl.
Og da en dame i pubens hvite skjorte kom for å rydde tomglassene, sa jeg (vennlig) at hun kunne bare ta den der fulle og, den var ikke noe som kom til å bli drukket sånn som den var.
"æ e ikke eni me dæm" sa hun, ble borte (uten øl) forsvant bak baren, der en krangel startet. Ifølge henne ved bordet som hadde utsyn så i lende. Og kom så tilbake med en ny øl til meg.
Høh. Det lønner seg å være standhaftig.

Men de kranglet visstnok bak baren resten av kvelden.

Og jeg hadde nettopp fått en boksøl av mannen, og nå også en full fatøl, og måtte drikke litt fortere enn jeg synes er behagelig, ellers ville jo bare ølene dovne, og bli sånn som den som ble borte bak baren hadde vært, så jeg ble bittelitt full. Men det er jo en bivirkning ved å gå på Puben.