Når man har vært ute og funnet pinner som har hatt som oppgave å være sammens med et tre, må man se i øynene at det er en viss sjanse for at en hund har gått på do på den pinnen/ lagt igjen en beskjed til sentralen.
Nå er urin i og for seg sterilt og ikke farlig, men som møbeldesigner er det heller ikke noe mål i og for seg at møblene skal lukte tiss.
Pinnene har forsåvidt fått tørket seg, og fått varmen i seg og, uten at det lukter av noe beskjed til verken Rex eller King, men jeg fant fram vaskebøtta likevel.
Jeg har lest et sted at jifskurekrem skal være veldig bra til å vaske hagemøbler, og det er mange likheter mellom pinner generelt, trestaur spesielt og utemøbler, so I scrub.
Hvilket har resultert i at jeg har stått og inndunstet eimen av skurekrem, som er alt for sterkt og ubehagelig for en som er litt finstilt på parfymefronten, i hele dag, istedet for å stå i den ikkeeksisterende lukta av hundsms'er.
I tillegg minner skurekremlukta om dovask, så der ingen urin eksisterer, ordner hodet det sånn at det er det det lukter av.
Iallefall. Ingen tiss på pinnen lengre, men mye ubehageligere å være på verkstedet enn det har vært på lenge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar