Jeg venter på posten. Jeg må sende noen papirer til Lånekassen, men først må jeg få dem fra nav, og det har jeg forsåvidt gjort, men nå har posten drevet og sendt disse papirene fra Kirkenes til Bergen i halvannen uke. Dessuten har postmannen satt opp gule lapper i oppgangen om at hvis det står barnevogner der, så får vi post. Jeg tror hun mener ingen post, men hun har avsluttet lappen med ELLERS POST!, skjønt det er jo ikke så opprivende. Kanskje derfor småbarnsforeldrene har latt barnevognene stå.
Men jeg vet ikke om jeg ikke får post på grunn av ELLERS!, eller på grunn av posten generelt.
Hvis den ikke kommer i dag må jeg forfatte en mail til lånekassen, der jeg forklarer hvorfor jeg ikke har ettersendt dokumenter på en troverdig måte men helst ikke går i detaljer om konflikten ute i gangen, for det blir litt sånn hunden-spiste-leksene, det kan bli komplisert og jeg håper jeg slipper.
I morgen blir Solemiapia 23. Hun gruer seg for hun kan ikke helt se hva hun har oppnådd i livet i løpet av denne tiden, på den ene siden skjønner jeg hva hun mener siden hun titt og ofte oppfører seg som en annen femtenåring, på den andre siden synes jeg hun har oppnådd bra mye og gått sine egne veier for å komme dit hun er, og er tøff og fin og super så det holder. På den tredje siden (hvilken form er det egentlig vi omtaler i denne talemåten?) skjønner jeg ikke helt hva det er man skal oppnå, og det er ubehagelig at hun kommer med sånne uttalelser for jeg er jo snart 32 og hva har jeg da oppnådd, hvis hun ikke har oppnådd noe, hva er det vi måler? og jeg hadde ikke tenkt å begynne å bale med de der tankene så jeg er litt misfornøyd med problemoppsettet.
Jeg tror ikke det man har unnagjort er så viktig, men at man stadig holder på å unnagjøre.
Nå ser jeg postbilen.
Nå kommer postdamen mot huset.
Nå går det i døra, og nå låser hun opp postkassene så det gjaller i veggene.
Nå snakker hun med noen i oppgangen. Hva sier de? Noe med problem. Faen vet, sa hun? De krangler om barnevognene, men skjønner hverandres problemer, så de blir ikke enige, ikke stikk av med posten nå!
Hm. Kan jeg gå ut og se etter post sånn som jeg er kledd, i dobbelt langermet ullundertøy, som en annen polsterninja?
Hurra navpost! Da kan jeg ikle meg enda litt mer ull og gå bort på jobb!
2 kommentarer:
Morgenstund er tull i grunn.
ja nå jobber jo jeg for meg selv, så jeg står ikke opp klokken syv. Så jobber jeg litt hjemme mens jeg spiser forkost, og litt på verkstedet. det er deilig. ikke noe tull i grunn.
Legg inn en kommentar