snart skal jeg jobbe, først skal jeg blogge

I går kjøpte jeg varmedress, i dag er det varmegrader. Jaja, så lenge det funker legger ikke jeg meg opp i detaljene.

Alle fortau er av is med med vann på, så der kan man ikke gå. Og istappene driver og kaster seg ned av hustakene, så man må ikke gå ved siden av hus. Sneen har lenge holdt på med det samme, så det står store fine pinner lent inn til husvegger overalt, men dem kan man ikke ta, de betyr at man ikke må gå på fortauet for det er farlig.
Da må man gå på veien, og det er iallefall farlig, for bilene blir sure og kjører krappt og demonstrativt kjempefort akkurat der du går, man skal ikke gå på veien, for der skal bilene kjøre. Enten skal man ligge på fortauet med brukne lårhalser og en istapp kilt inni lillehjernen, og dessuten pessblaut og uten medbrakt skift, eller så skal man kjøre i et kjøretøy drevet av fossilt brensel, nemlig.
I tillegg har de planlagt at det skal fryse på, da blir det iallefall ikke glatt.
Det er ikke min avgjørelse, bare så det er sagt.

I går, da jeg var ute for å terge Luther, eller omvendt, var jeg en tur innom Norli for jeg har tilgodelapp der nemlig. Jeg elsker tilgodelapper, det er som å ha fått gratis penger.
Problemet med Norli er at hylla med tegneserier og hobbybøker er i fortrolighetskroken til de ansatte. Det er litt trangt der i utgangspunktet, og der samles de for å utveksleinformasjoner om privatlivet sitt og menn. Jeg synes det er en utrolig dårlig ordning, for jeg blir da tvunget til å høre på dette, samtidig som jeg føler meg som en sniklytter, men jeg er jo ikke interessert i deres forhold til menn som ikke vil binde seg og derfor nekter å hjelpe til med tette kjøkkenkraner, jeg er der for litteraturen sin del. Likevel blir det som om jeg har oppsøkt dem. Iallefall når det skjer mer enn to ganger. At jeg står trøkt oppi dem. For de hverken avslutter samtalen eller flytter seg.
Heller ikke min avgjørelse.

Det er ikke så mye man får bestemme, egentlig.

Ingen kommentarer:

Fyll inn overskrift selv

Det er så deilig å ikke være så avsindig stresset mer. Det er litt som når noe som gjør veldig vondt går over. Man blir litt euforisk.  Jeg ...