lille måltrost min due

I natt drømte jeg at jeg var på lanskappleiken med fru skurk og mr nils og ungene deres. Mr. Nils var ikke lengre sur på meg for den der unge/pomp/ræv-episoden, men Ole hadde lurt ham til å tro at hvis man svingte seg fra den ytterste tynne delen av en grein, ville man automatisk ta en salto, så han dreiv å ramla rundt i tynnskauen.
Jeg prøvde å forklare at han var blitt lurt ved å si at ja og om du svinger deg fra den ytterste delen av vindusviskerne på bakruta til biler, vil du ta en baklengs flipp-flopp, men det førte bare til masse knekte vindusviskere og dårlig rygg.
(tenk om det fantes sånne triks, som man plutselig bare oppdaget)
Fru Skurk forklarte meg at datteren nok var litt psykisk utviklingshemmet, jeg kunne ikke se det, men Fru Skurk forklarte at datteren klarte ikke henge opp plakater og sånn, det var sånn de hadde oppdaget det. Jeg syntes hun var litt for ung til at plakatopphenging var en adekvat test, men med linus/pomp/ræv-episoden endelig ute av fellessystemet, hadde ikke jeg tenkt å komme med flere tolkningsalternativer.
Så ramlet det masse pinner over bena på meg, og jeg ble bare liggende mens folk satt og sang rundt meg.

Tidligere på dagen hadde jeg deltatt i vokalklassen, jeg skulle synge en kingosalme, men symfoniorkesteret som skulle akkopangnjere meg spilte en annen versjon, samme salme, (nu rinder solen opp) men ikke kingovarianten, så jeg endte opp med å synge lille måltrost istedet. Jeg syntes det var utrolig slapt av dem å ikke kunne kingovarianten.
Jeg lurte litt på hvilken plassering jeg var kommet på, der jeg lå under pinnehaugen.